Hvorfor synker NAD⁺-nivåene med alderen – og hva betyr det for kroppen?

NAD⁺ (nikotinamid-adenin-dinukleotid) er et helt sentralt molekyl i kroppen. Det finnes i alle levende celler og spiller en avgjørende rolle for energiproduksjon, cellefunksjon og reparasjonsprosesser. Uten tilstrekkelige nivåer av NAD⁺ fungerer ikke cellenes energiverk, og kroppens evne til å vedlikeholde og fornye seg svekkes.

Likevel vet vi i dag at NAD⁺-nivåene begynner å falle allerede fra 30-årsalderen – og at denne nedgangen akselererer med økende alder.

NAD⁺ – kroppens energimotor på cellenivå

NAD⁺ er nødvendig for at mitokondriene skal kunne produsere ATP, kroppens viktigste energimolekyl. I tillegg er NAD⁺ en nøkkelkomponent i flere biologiske prosesser som:

• Cellereparasjon og DNA-vedlikehold

• Aktivering av sirtuiner (proteiner knyttet til sunn aldring)

• Normal stoffskiftefunksjon

• Cellens evne til å tilpasse seg stress og belastning

Når NAD⁺-nivåene er optimale, har cellene bedre forutsetninger for å fungere effektivt og holde seg robuste over tid.

Hvorfor faller NAD⁺-nivåene med alderen?

Det er flere årsaker til at kroppens NAD⁺-nivåer synker etter hvert som vi blir eldre:

1. Økt forbruk av NAD⁺
   Med alderen øker belastningen på cellene. DNA-skader, oksidativt stress og lavgradig inflammasjon gjør at kroppen bruker mer NAD⁺ til reparasjon enn før.

2. Redusert egenproduksjon
   Kroppens evne til å produsere NAD⁺ fra kost og endogene forløpere svekkes gradvis.

3. Enzymaktivitet som bryter ned NAD⁺
   Enkelte enzymer, som CD38, blir mer aktive med alderen og bidrar til raskere nedbrytning av NAD⁺.

Resultatet er at balansen tipper: kroppen bruker mer NAD⁺ enn den klarer å produsere.

Hva betyr lavere NAD⁺-nivåer i praksis?

Når NAD⁺-nivåene faller, kan det påvirke kroppen på flere måter over tid:

• Lavere energinivå og raskere utmattelse

• Redusert cellulær reparasjon

• Svekket mitokondriefunksjon

• Langsommere restitusjon

• Mindre robusthet mot fysisk og mentalt stress

Dette er ikke nødvendigvis akutte symptomer, men endringer som ofte oppleves gradvis og «snikende» med alderen.

Kan man støtte NAD⁺-nivåene?

Nyere forskning har rettet stor oppmerksomhet mot hvordan man kan støtte kroppens NAD⁺-nivåer gjennom livsstil og målrettet tilførsel av forløpere og støttestoffer.

Blant de mest studerte strategiene finner vi:

• NAD⁺-forløpere, som NMN, som kroppen kan omdanne direkte til NAD⁺

• Støtte til metylering, for å sikre at økt NAD⁺-produksjon ikke belaster kroppens biokjemiske balanse

• Antioksidanter, som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress

• Støtte til cellenes vedlikeholdsprosesser, inkludert autofagi

Poenget er ikke å «stoppe aldring», men å støtte kroppens naturlige prosesser slik at cellene kan fungere best mulig – også med økende alder.

Et moderne perspektiv på sunn aldring

Aldring handler ikke bare om antall leveår, men om kvaliteten på årene. I dag vet vi at mange av endringene vi forbinder med aldring starter tidligere enn før antatt – ofte allerede i 30- og 40-årene, på cellenivå.

Å forstå rollen til NAD⁺ gir et nytt perspektiv på energi, vitalitet og langsiktig helse. Ved å støtte kroppens grunnleggende biokjemi kan man legge bedre til rette for å bevare funksjon, overskudd og motstandskraft gjennom voksenlivet.

 

Kilder:

Boslett J, Hemann C, Zhao YJ, Lee HC, Zweier JL. Luteolinidin Protects the Postischemic Heart through CD38 Inhibition with Preservation of NAD(P)(H). J Pharmacol Exp Ther. 2017 Apr;361(1):99-108. doi: 10.1124/jpet.116.239459. Epub 2017 Jan 20. PMID: 28108596; PMCID: PMC5363772.

Chini CCS, Tarragó MG, Chini EN. NAD and the aging process: Role in life, death and everything in between. Mol Cell Endocrinol. 2017 Nov 5;455:62-74. doi: 10.1016/j.mce.2016.11.003. Epub 2016 Nov 5. PMID: 27825999; PMCID: PMC5419884.

Gardell SJ, Hopf M, Khan A, Dispagna M, Hampton Sessions E, Falter R, Kapoor N, Brooks J, Culver J, Petucci C, Ma CT, Cohen SE, Tanaka J, Burgos ES, Hirschi JS, Smith SR, Sergienko E, Pinkerton AB. Boosting NAD+ with a small molecule that activates NAMPT. Nat Commun. 2019 Jul 19;10(1):3241. doi: 10.1038/s41467-019-11078-z. PMID: 31324777; PMCID: PMC6642140.

Imai S, Guarente L. NAD+ and sirtuins in aging and disease. Trends Cell Biol. 2014 Aug;24(8):464-71. doi: 10.1016/j.tcb.2014.04.002. Epub 2014 Apr 29. PMID: 24786309; PMCID: PMC4112140.

Johnson S, Imai SI. NAD + biosynthesis, aging, and disease. F1000Res. 2018 Feb 1;7:132. doi: 10.12688/f1000research.12120.1. PMID: 29744033; PMCID: PMC5795269.

Katsyuba E, Mottis A, Zietak M, De Franco F, van der Velpen V, Gariani K, Ryu D, Cialabrini L, Matilainen O, Liscio P, Giacchè N, Stokar-Regenscheit N, Legouis D, de Seigneux S, Ivanisevic J, Raffaelli N, Schoonjans K, Pellicciari R, Auwerx J. De novo NAD+ synthesis enhances mitochondrial function and improves health. Nature. 2018 Nov;563(7731):354-359. doi: 10.1038/s41586-018-0645-6. Epub 2018 Oct 24. PMID: 30356218; PMCID: PMC6448761.

Strømland Ø, Diab J, Ferrario E, Sverkeli LJ, Ziegler M. The balance between NAD+ biosynthesis and consumption in ageing. Mech Ageing Dev. 2021 Oct;199:111569. doi: 10.1016/j.mad.2021.111569. Epub 2021 Sep 9. PMID: 34509469.